Om polske distriktsbibliotek
De regionale bibliotekene i Polen er veldig annerledes organisert enn f.eks fylkesbibliotekene i Buskerud, og det er derfor mange erfaringer de sitter med som vi ikke direkte kjenner oss igjen i. Oppdraget deres er et nokså annet enn det vi som fylkesbibliotek skal utføre. Man kan hevde at distriktsbibliotekene i Polen fungerer mer som regionale nasjonalbibliotek enn som fylkesbibliotek slik vi kjenner det fra Norge. Likevel er det mange paralleller når det kommer til utfordringer vi har foran oss.
SWOT-analyse
Vi lærte også inngående om bruk av SWOT-metoden, noe som inspirerte oss til videre benyttelse av denne tilnærminga til materialet fra Lukter det framtid. Når det kommer til stykket er det å arbeide solid med den metoden man har valgt som er viktig, for da blir det garantert godt utbytte av den.
På grunnlag av en del forarbeid som distriktsbibliotekene hadde gjort siden forrige samling i Warszawa ble det gjennomført en omfattende SWOT-analyse av distriktsbibliotekene fra Gdansk (skiller seg ut, etterom de har ansvar for 30 lokale bibliotek under seg), Warszawa, Bialystok og Lublin. Hvert bibliotek stilte med tre representanter som arbeidet med eget bibliotek i analysen.
Her følger de styrkene, svakhetene, mulighetene og truslene de kom frem til:
Strengths:
Lublin: Samlinga, har lt for sin region, lokalisering midt i byen, vørt samme sted i over 100 år, så alle veit hvor biblioteket er, gode åpningstider, biblioteket er et sted det skjer masse som opplesinger, utstillinger, møter, osv., god integrering av ny (2007) og gammel bygning, ;Medlem av et biblioteknettverk, de er koblet til universitetsbiblioteket i Lublin, de ansatte, variert alderssammensetning, har sin egen bokhandel, mange bibliotek kan bestille bøker fra denne bokhandelen, noen foreninger holder til i biblioteket (bl.a en litteraturklubb som har bestått siden 1927), god kontakt med media, ca. 300 artikler (i nasjonale og lokale aviser) om biblioteket hvert år!, tilbyr utdanningsmessige (for alle ulike aldersgrupper) og kulturelle tjenester, to gallerier i biblioteket på 200m2 hver seg, Dette skaper også inntekter til biblioteket,
Bialystok: Lokasjon, samling med unike bøker fra regionen, tegneseriebøker, informasjonssenter for regionen, de ansatte er høyt og vel kvalifiserte i jobbene sine, promotering av biblioteket og samlingene, de har godt forhold til lokale medier, åpningstider 10-20 og 10-15 i helgen
Warszawa: Lokaliseringa midt i byen, nærkontakten med brukerne, atmosfæren som denne kontakten skaper, åpningstider i helger kvelder og morgen, samlinga, spesialavdeling for barne- og ungdomslitteratur, egen avdeling for litteraturkritikk, unike arkivsamlinger, de ansatte, samling av viktige bøker som stadig fylles på, Får tak i bøker veldig kjapt etter boka er utgitt, har fine konferanserom med bra utstyr som genererer inntekter ved utleie.
Gdansk: Universell samling og tilbud, bredt utvalg tilbud, tilgangen til samlingene, infomasjon, regionale og generelle tilbud, mye kulturell og utdanningsrelatert aktivitet i biblioteket, har ungt og velutdanna ansatte, innovative, unge til sinns, mye ideer, og de pusher bra på utvikling, dette gjør de eldre ansatte dynamiske, Lokalisering, Partnerkontakt med andre kommunale bibliotek i Gdansk, de møtes på konferanser, besøker hverandre, tett kontakt, godt forhold til kulturinstitusjonene i Gdansk
Weaknesses:
Gdansk: De er kobla til mange andre bibliotek (30) i byen-rotete administrativt-dårlig struktur, har ingen kunnskap om åssen bruke ny teknologi (de har utstyret), kjøper ikke nye bøker og medier, Image – de har ingen felles profil med de lokale bibliotekene som kan selge dem, Ingen kunnskap om markedet og brukernes ønsker og behov-markedsundersøkelse i regionen kunne vært interessant, arkitektoniske barrierer – mange av de små bibliotekene er putta inn i lokaler som er laget for annen virksomhet, kontakten med media er nesten ikke-eksisterende
Lublin: trenger mer plass for alle aktivitetene de ønsker å gjennomføre, de har for få aktiviteter for barn, dårlig tilgang på å skaffe bøker, medialaben må utvikles, alle avdelingene er ikke «on the same page», tror deres arbeid er mer verdt enn kollegene i andre avdelinger sitt,
Bialystok: Lite penger til investeringer, ingen ekstra midler utover budsjettet, bygningen har ingen lagringsplass eller plass til arkiv/depot o.l., ingen universell utforming, de fleste lånerne er eldre og snakker bare polsk, Ny teknologi er de dårlige på , biblioteksystemet er dårlig
Warszawa: Gammel bygning som ikke kan endres mye, veldig liten plass til internettmaskinbruk – ikke alle får nyte av tilbudet, ingen kafé-bare automater-ikke noe sted å sitte, Digitalisering-dette går for sakte, dårlige parkeringsmuligheter
Opportunities:
Lublin: Åpne et bokhistorisk museum, Det bygges et universitet foran dem-masse nye lånere og brukere, utvikler et digitalt bibliotek som skal bli bra, Unge ansatte er en flott mulighet med sine nye ideer,
Gdansk: endre på samlingsstrukturen – hvilke skal vi beholde, og hvilke skal vi kassere, og hvordan beholde dem og hvor?, Ekspandere tjenestene til mye mer enn bare å låne bøker, som møteplass, Public Relations, Image og mediakontakt er en mulighet, internett og digitaliseringsprosessen kan gi masse nye tilbud, finne ut mer om folks behov og ønsker og tilpasse tjenestene deretter, Få brukerne til å endre oppfattelsen av hva en bibliotekar er, vi må keep up med hva brukerne trenger!
Bialystok: digitalisering er i gang – mye interesse her blant brukerne, de blir stadig mer kompetente, oker kompetanse,
Warszawa: Fornying av biblioteket- ser fornying av biblioteket som en mulighet ikke en trussel, folka som bruker biblioteket er en mulighet i seg selv, universitetsbiblioteket er en nær samarbeidspartner, bygge en long-term stratgy som også inneholder å bygge et e-library, de kan bygge et mediasenter
Threats:
Lublin: Budsjett/finansiering, men de forsøker å unngå å vise dette for brukerne, Nye medier, folks interesse for biblioteket, store forskjeller mellom alle brukerne – vanskelig å sy sammen tilbud for alle,
Gdansk: andre informasjonstilbydere, finansiering, det er myndighetene som styrer pengesekken, ikke oss, Å tenke på bibliotekar som en profesjon er en trussel, det er ikke noe en kan trenes i å bli, lave lønninger er demotiverende, interessen i samfunnet for bibliotek, noen smalinger er gamle og bør ut av bilioteket, prioriteringene som lokale myndigheter gjør, der biblioteket alltid blir nedprioritert, åpningstidene, ikke råd til gode ideer,
Bialystok: stabilt budsjett som ikke tillater utfordring, men som lar deg jobbe fokusert om ikke annet, mindre interesse rundt fysiske bøker,
Warszawa: Universitetsbibliotekene, dårligere økonomi-færre midler til investering, alderen på de ansatte er høy- prosentandelen er lav for unge, unge mennesker søker seg ikke til bibliotekene, et elibrary er både en mulighet, men også en trussel, fordi det krever veldig mye, og det mangler ennå nok kompetanse blant de ansatte i biblioteket til å kunne videreføre en slik satsing
Om man sammenligner dette resultatet med det som vi kom fram til da vi kjørte en «lyn-SWOT» med biblioteksjefene på bibliotekledekonferansen i Buskerud 2009 ser vi at det definitivt finnes likheter innafor alle de fire områdene. Utfordringer knyttet til personalsammensetning hva angår kjønn og alder, hvordan nye medier krever stadig kompetanseutvikling, økonomiske rammebetingelser som ikke er helt slik man ønsker seg osv. De var forøvrig interessant å høre hvordan våre polske kolleger i stor grad ser andre biblitoek som konkurrenter, mens man i Norge nok har et mer helhetlig syn på biblioteksektorens tilbud til publikum.