Lukter det framtid?

Fylkesbiblioteket har hatt som ønske å få prate med personer i kommuneledelsen under sin turné til kommunene. Ikke alle steder har dette vært mulig, men på Geilo fikk vi et møte i bibliotekets lokaler. Fylkesbiblioteket opplever det som veldig verdifullt at personer fra ledelsen, biblioteksjef og fylkesbiblioteket har en samtale rundt sentrale utfordringer for biblioteket.

Til stede fra Hol: Kultur og oppvekstsjef i Hol kommune Børre Evensen, kulturkonsulent Jon Opsahl og biblioteksjef Anne Marie Bekk
Til stede fra fylkesbiblioteket: Fylkesbiblioteksjef Trond Minken og rådgiver Jannicke Røgler
Sted: Hol bibliotek, Geilo, 25. januar 2010

Hvilke planer og mål er vedtatt for biblioteket?
Det finnes lite om bibliotek i planverket, men biblioteket er mye omtalt i behandlinger om nytt hovedbibliotek. Bibliotek er ikke omtalt i kommunedelplanen 2000-2012 http://hol.kommune.no/Tjenester/Planer-og-regulering/Kommuneplaner/Kommuneplan-langsiktig-del/ Det finnes ingen egen formulering på hva bibliotek skal være, men det er enighet om viktigheten av å ha filialer på alle småstedene i kommunen. Det er i dag en spredt skolestruktur. Biblioteket i Dagali er lagt ned og grendeutvalget har tatt over filialen. Biblioteket i Dagali har mange arrangmenter. Kommunen ønsker møteplasser mange steder, ikke kun på Geilo.

Det har vært jobbet med nytt bibliotek lenge. Det nye biblioteket vil ha fleksible løsninger og være skolenært plassert. Ønskes plassert til samfunnshus. Biblioteket skal være rasjonelt å drifte og bruke, og være en arena og møteplass.

Kommunen ønsker en samling av kommunale tilbud på et område. To områder i Geilo sentrum: Et med vekt på barn og unge og et med vekt på kommersiell virksomhet og turisme. Noen ønsker at biblioteket skal ligge i det kommersielle sentra, men hovedvekten av synspunktene går på å legge biblioteket til det samlede kommunale tilbudet som bygges opp rundt barn og unge.

Hol kommune har ingen knytning mellom servicetorg og bibliotek.

Ser du andre politikkområder hvor biblioteket bør kunne spille en rolle?

• Livslang læring. Informasjonsansvaret er tatt med. Ligger i informasjonsplanen. Eldres bruk av kommunens internettsider. Opplæringstilbud. Biblioteket som studiested. Tilgang til biblioteket som studiested. Skolene er velforsynte med digitale læremidler, for andre grupper vil biblioteket være en ressurs. Samarbeider med Ål når det gjelder språkopplæring for fremmedspråkelige. Det finnes en felles språk og leseplan for Hallingdalen
• Stedsutvikling. Biblioteket ikke tatt med her, men har vært nevnt. De som jobber for et større fokus på stedsutvikling, ønsker biblioteket til den kommersielle delen av sentrum
• Biblioteket som møteplass. Kommunen ønsker biblioteket i et bygg med lange åpningstider. Kommunen legger også vekt på behovet for et stimulerende fagmiljø å arbeide i for de bibliotekansatte

Hva er de viktigste målgruppene?
- Barn og unge, voksne, turister, sesongarbeidere.

Hva er de viktigste samarbeidspartnere for biblioteket?
Skolen, helsestasjon, flyktningearbeid. NTG (Norsk toppidrettsgymnas), lag og organisasjoner. Samarbeid med næringsvirksomheten har spilt en liten rolle fram til nå

Kommunal ledelse legger vekt på det regionale samarbeidet i Hallingdalen, men legger også stor vekt på hensynet til lokal identitet.
Hol kommune er i stor grad forankret i de ulike grendene i kommunen. Mange ønsker ikke en for stor konsentrering på Geilo. Hol har god økonomi, men er fraflyttingstruet. Legger vekt på å sikre bærekraftige fagmiljøer med 100% stillinger. For å oppnå dette er det ofte nødvendig å kombinere stillinger.

Kommunen ser biblioteket som et godt identitetsskapende tiltak. Ser muligheten for å bruke bibliotek på en aktiv måte for å selge inn kommunen til potensielle nye innbyggere. Bibliotek som informasjonsbank som også har god kjennskap til kommunen. Fra teknisk informasjonsstasjon til sosiale arenaer. Viktig med lesesirkler i kommunen og bokprat. Filialer – lage arenaer, men det trenger kanskje ikke være så mange bøker. Det legges ikke opp til noen endringer i skolestrukturen.

Hva ønsker Hol kommune å bruke fylkesbiblioteket til?

• rådgiver i utbyggingssaken
• rådgiver i ulike andre typer av saker innenfor bibliotekfeltet
• utviklingsarbeid med fylkesbiblioteket som utviklingsaktør. Fylkesbiblioteket må være villig til å ta risiko
• støtte og veilede i forhold til lokale utfordringer slik at kommunen er sikret godt faglige begrunnelse for egen virksomhet f. eks i forhold til filialstruktur
• bygge faglige nettverk
• mangel på vikarer er et stort problem

Er det ønskelig med egen bibliotekplan for Buskerud, eventuelt regionplaner?

• plan for digitale tjenester
• kompetanseplan
• må tenke for alle på lengre sikt
• sentrale planer som tar hensyn til alle kommunene
• kommunen ønsker ikke en plan for planens egen skyld. Planverket på brukes

Regionrådets betydning

• også viktig for bibliotek
• bygge felles strukturer