Som et resultat av Lukter det framtid og samarbeidet vårt med Kunsthøgskolen i Bergen, planlegger vi nå konferansen ROMLING her i Drammen 14. – 15. oktober. Vi ønsker å sette fokus på bibliotekrommet i både konkret og utvidet forstand. Det er sendt ut en rekke henvendelser til potensielle deltakere, og noen er allerede i boks. Blant disse finner vi den danske biblioteksforskeren Henrik Jochumsen og Erling Dokk Holm fra Arkitektur- og designhøgskolen. Her er en foreløpig flyer med noen av dem som kommer. Følg med utover sommeren og høsten etter hvert som programmet spikres!

Vigdis Moe Skarstein og Henrik Jochumsen from buskfyb on Vimeo.

Kort bildepresentasjon av webframsidene i Buskerud:

Førsteinntrykk fra Øvre Eiker presenterert i Wordle

Om polske distriktsbibliotek
De regionale bibliotekene i Polen er veldig annerledes organisert enn f.eks fylkesbibliotekene i Buskerud, og det er derfor mange erfaringer de sitter med som vi ikke direkte kjenner oss igjen i. Oppdraget deres er et nokså annet enn det vi som fylkesbibliotek skal utføre. Man kan hevde at distriktsbibliotekene i Polen fungerer mer som regionale nasjonalbibliotek enn som fylkesbibliotek slik vi kjenner det fra Norge. Likevel er det mange paralleller når det kommer til utfordringer vi har foran oss.

SWOT-analyse
Vi lærte også inngående om bruk av SWOT-metoden, noe som inspirerte oss til videre benyttelse av denne tilnærminga til materialet fra Lukter det framtid. Når det kommer til stykket er det å arbeide solid med den metoden man har valgt som er viktig, for da blir det garantert godt utbytte av den.

På grunnlag av en del forarbeid som distriktsbibliotekene hadde gjort siden forrige samling i Warszawa ble det gjennomført en omfattende SWOT-analyse av distriktsbibliotekene fra Gdansk (skiller seg ut, etterom de har ansvar for 30 lokale bibliotek under seg), Warszawa, Bialystok og Lublin. Hvert bibliotek stilte med tre representanter som arbeidet med eget bibliotek i analysen.

Her følger de styrkene, svakhetene, mulighetene og truslene de kom frem til:

Strengths:

Lublin: Samlinga, har lt for sin region, lokalisering midt i byen, vørt samme sted i over 100 år, så alle veit hvor biblioteket er, gode åpningstider, biblioteket er et sted det skjer masse som opplesinger, utstillinger, møter, osv., god integrering av ny (2007) og gammel bygning, ;Medlem av et biblioteknettverk, de er koblet til universitetsbiblioteket i Lublin, de ansatte, variert alderssammensetning, har sin egen bokhandel, mange bibliotek kan bestille bøker fra denne bokhandelen, noen foreninger holder til i biblioteket (bl.a en litteraturklubb som har bestått siden 1927), god kontakt med media, ca. 300 artikler (i nasjonale og lokale aviser) om biblioteket hvert år!, tilbyr utdanningsmessige (for alle ulike aldersgrupper) og kulturelle tjenester, to gallerier i biblioteket på 200m2 hver seg, Dette skaper også inntekter til biblioteket,

Bialystok: Lokasjon, samling med unike bøker fra regionen, tegneseriebøker, informasjonssenter for regionen, de ansatte er høyt og vel kvalifiserte i jobbene sine, promotering av biblioteket og samlingene, de har godt forhold til lokale medier, åpningstider 10-20 og 10-15 i helgen

Warszawa: Lokaliseringa midt i byen, nærkontakten med brukerne, atmosfæren som denne kontakten skaper, åpningstider i helger kvelder og morgen, samlinga, spesialavdeling for barne- og ungdomslitteratur, egen avdeling for litteraturkritikk, unike arkivsamlinger, de ansatte, samling av viktige bøker som stadig fylles på, Får tak i bøker veldig kjapt etter boka er utgitt, har fine konferanserom med bra utstyr som genererer inntekter ved utleie.

Gdansk: Universell samling og tilbud, bredt utvalg tilbud, tilgangen til samlingene, infomasjon, regionale og generelle tilbud, mye kulturell og utdanningsrelatert aktivitet i biblioteket, har ungt og velutdanna ansatte, innovative, unge til sinns, mye ideer, og de pusher bra på utvikling, dette gjør de eldre ansatte dynamiske, Lokalisering, Partnerkontakt med andre kommunale bibliotek i Gdansk, de møtes på konferanser, besøker hverandre, tett kontakt, godt forhold til kulturinstitusjonene i Gdansk

Weaknesses:

Gdansk: De er kobla til mange andre bibliotek (30) i byen-rotete administrativt-dårlig struktur, har ingen kunnskap om åssen bruke ny teknologi (de har utstyret), kjøper ikke nye bøker og medier, Image – de har ingen felles profil med de lokale bibliotekene som kan selge dem, Ingen kunnskap om markedet og brukernes ønsker og behov-markedsundersøkelse i regionen kunne vært interessant, arkitektoniske barrierer – mange av de små bibliotekene er putta inn i lokaler som er laget for annen virksomhet, kontakten med media er nesten ikke-eksisterende

Lublin: trenger mer plass for alle aktivitetene de ønsker å gjennomføre, de har for få aktiviteter for barn, dårlig tilgang på å skaffe bøker, medialaben må utvikles, alle avdelingene er ikke «on the same page», tror deres arbeid er mer verdt enn kollegene i andre avdelinger sitt,

Bialystok: Lite penger til investeringer, ingen ekstra midler utover budsjettet, bygningen har ingen lagringsplass eller plass til arkiv/depot o.l., ingen universell utforming, de fleste lånerne er eldre og snakker bare polsk, Ny teknologi er de dårlige på , biblioteksystemet er dårlig

Warszawa: Gammel bygning som ikke kan endres mye, veldig liten plass til internettmaskinbruk – ikke alle får nyte av tilbudet, ingen kafé-bare automater-ikke noe sted å sitte, Digitalisering-dette går for sakte, dårlige parkeringsmuligheter

Opportunities:

Lublin: Åpne et bokhistorisk museum, Det bygges et universitet foran dem-masse nye lånere og brukere, utvikler et digitalt bibliotek som skal bli bra, Unge ansatte er en flott mulighet med sine nye ideer,

Gdansk: endre på samlingsstrukturen – hvilke skal vi beholde, og hvilke skal vi kassere, og hvordan beholde dem og hvor?, Ekspandere tjenestene til mye mer enn bare å låne bøker, som møteplass, Public Relations, Image og mediakontakt er en mulighet, internett og digitaliseringsprosessen kan gi masse nye tilbud, finne ut mer om folks behov og ønsker og tilpasse tjenestene deretter, Få brukerne til å endre oppfattelsen av hva en bibliotekar er, vi må keep up med hva brukerne trenger!

Bialystok: digitalisering er i gang – mye interesse her blant brukerne, de blir stadig mer kompetente, oker kompetanse,

Warszawa: Fornying av biblioteket- ser fornying av biblioteket som en mulighet ikke en trussel, folka som bruker biblioteket er en mulighet i seg selv, universitetsbiblioteket er en nær samarbeidspartner, bygge en long-term stratgy som også inneholder å bygge et e-library, de kan bygge et mediasenter

Threats:

Lublin: Budsjett/finansiering, men de forsøker å unngå å vise dette for brukerne, Nye medier, folks interesse for biblioteket, store forskjeller mellom alle brukerne – vanskelig å sy sammen tilbud for alle,

Gdansk: andre informasjonstilbydere, finansiering, det er myndighetene som styrer pengesekken, ikke oss, Å tenke på bibliotekar som en profesjon er en trussel, det er ikke noe en kan trenes i å bli, lave lønninger er demotiverende, interessen i samfunnet for bibliotek, noen smalinger er gamle og bør ut av bilioteket, prioriteringene som lokale myndigheter gjør, der biblioteket alltid blir nedprioritert, åpningstidene, ikke råd til gode ideer,

Bialystok: stabilt budsjett som ikke tillater utfordring, men som lar deg jobbe fokusert om ikke annet, mindre interesse rundt fysiske bøker,

Warszawa: Universitetsbibliotekene, dårligere økonomi-færre midler til investering, alderen på de ansatte er høy- prosentandelen er lav for unge, unge mennesker søker seg ikke til bibliotekene, et elibrary er både en mulighet, men også en trussel, fordi det krever veldig mye, og det mangler ennå nok kompetanse blant de ansatte i biblioteket til å kunne videreføre en slik satsing

Om man sammenligner dette resultatet med det som vi kom fram til da vi kjørte en «lyn-SWOT» med biblioteksjefene på bibliotekledekonferansen i Buskerud 2009 ser vi at det definitivt finnes likheter innafor alle de fire områdene. Utfordringer knyttet til personalsammensetning hva angår kjønn og alder, hvordan nye medier krever stadig kompetanseutvikling, økonomiske rammebetingelser som ikke er helt slik man ønsker seg osv. De var forøvrig interessant å høre hvordan våre polske kolleger i stor grad ser andre biblitoek som konkurrenter, mens man i Norge nok har et mer helhetlig syn på biblioteksektorens tilbud til publikum.

Flickrbilder fra Lier

Førsteinntrykk fra Hurum:

Førsteinntrykk fra Lier:

Lukter det framtid handler ikke om å fjerne boka fra biblioteket. Men det står altfor mange bøker ute i norske bibliotekhyller. Statistikk for omløpstall (hvor hyppig et medium lånes ut) forteller oss hvorvidt 900 bøker pr. 10 kvm kan forsvares.

Det kan heller ikke ignoreres at bokutlånet er på vei ned, mens utlån av andre medier som t.d. film og lyd er på vei opp. Også er det e-boka, da. Amazons lesebrett «Kindle» har vært en udiskutabel suksess, og det samme har Apple Ipad blitt. –Folks medievaner er og forblir i endring, og det er viktig at vi utfordrer forestillingen om hva et bibliotek er for noe. Biblioteksbegrepet trenger en oppgradering.

Norske bibliotek må forstå interørdesign. Vi må forstå arkitektur. Gjennom samarbeidet med KHiB ønsker vi å styrke vår kompetanse om areal- og materialbruk. Hvorfor plasserer vi hyllene foran panoramavinduene? Hva slags signal sender en 10 meter lang skranke til publikum? Hvor mye skade kan et gulvbelegg gjøre på et ellers tiltalende bibliotekrom? Og hva ligger i begrepet tiltalende?

Biblioteket er stedet for alle, og dette er ikke tomme ord eller vasne vyer. – På Norsk bibliotekforening (NBF) sin side om bibliotekets samfunnsoppdrag står blant annet;

Bibliotekansatte har også behov for å forstå hvordan arkitekter og interiørarkitekter tenker, samt vite mer om metoder og fagspråk. Vi må vite noe om krav til belysning, hvordan fargevalg påvirker brukerne etc for å kunne delta i fruktbare dialoger med fagpersonene.

Det handler om at vi må forstå og analysere bibliotekrommet for å kunne mer om hvilke signaler rommet gir. Og om å dele inn rommet etter ulike behov.Når fotballspillere kan lære seg sonetenkning kan bibliotekfolk det også.

Det vil bli svært interessant å se de ulike resultatene som studentene kommer frem til for bibliotek med ulike forutsetninger. De store tanker om framtidas bibliotek tenkes stadig, og de settes innimellom ut i livet også. Eksempler på dette finner vi bl.a i Delft i Nederland, Hjørring i Danmark og i arbeidet med Nye Deichman i Oslo.

Noe man sjeldnere ser er at slike ideer kobles til mer allmenne og faktisk eksisterende forhold, som for eksempel de man finner i kommunene i Buskerud. Alle norske kommuner har et bibliotektilbud. I Buskerud er det 21 kommuner, der Flå er den minste med 1.000 innbyggere, og Drammen den største med ca. 60.000 innbyggere. Det finnes rike kraftkommuner og det finnes kommuner på ROBEK-lista. Buskeruds kommuner kan sies å utgjøre et tverrsnitt av den type kommuner vi finner i resten av landet også, med unntak av de største byene.

Dette er med på å gjøre samarbeidet mellom Buskerud fylkesbibliotek og Kunsthøgskolen til et prosjekt med potensielt meget stor overføringsverdi, både nasjonalt, men også enda videre. Resultatene vil være matnyttige både for bibliotek som ønsker praktisk input fra andre fagmiljøer, og for studenter som for alvor kan koble sin design til samfunnet rundt seg. I utformingen av framtidas bibliotek er man nødt til å tenke nytt, og trolig kan dette samarbeidsprosjektet fungere som et eksempel på kommende utfordringer for morgendagens designere.

VISUELL KOMMUNIKASJON:

Sakset fra KhiBs hjemmeside:

«Bachelorstudiet i visuell kommunikasjon skal gi en grunnleggende innføring i å kommunisere visuelt gjennom skrift og bilder – i trykte og skjermbaserte medier, også for interaktive og bevegelige løsninger. Studiet skal utdanne designere som tenker helhetlig og som med mot, innlevelse og innsikt utvikler funksjonelle og formsterke løsninger for en verden i forandring. For å kunne designe for et samfunn og en teknologi i rask utvikling, oppmuntres studentene til en kreativ, nytenkende og kritisk tilnærming til utøvelsen av faget.»

Kommunikasjon. Kommunikasjon er elementært i informasjonssamfunnet. Og kommunikasjon er helt sentralt for et bibliotekstilbud som stadig skal tilpasses samfunnet rundt seg. Biblioteket har mye å gå på når det gjelder å markedsføre tilbudet sitt, og ikke minst hvordan markedsføringen gjøres. Det er også en stor utfordring for de mindre bibliotekene å få ta del i en utvikling på dette området. Derfor ønsker fylkesbiblioteket at det fokuseres på markedsføring og konseptutvikling som går lengre enn ett enkelt bibliotek. Hvordan kan et fylkes bibliotekstilbud promoveres? Eller hvorfor ikke tenke nasjonalt? Bibliotekene opererer i kjernen av informasjonsrevolusjonen, vi skal tilgjengeliggjøre, forvalte og formidle kunnskap. Alle bibliotek er tuftet på den samme grunnidéen, vi konkurrerer ikke, vi skal gi alle et like godt tilbud. Dermed kjennes det logisk at studentene ved Visuell kommunikasjon i større grad enn Interiørdesignerne opererer på et mer overordnet nivå.

Gjennom samtaler med biblioteksjefene i Buskerud og alt det innsamlede materialet i Lukter det framtid er ønsket om bistand når det gjelder å tenke helhetlig og konseptuelt tydelig.

For fylkesbiblioteket blir det svært nyttig å komme tett innpå studentenes arbeidsprosesser. Kjennskap til hvordan man arbeider med konseptutvikling og kreative prosesser vil hjelpe oss når vi skal ta veivalg for framtida.

Førsteinntrykk Røyken: