Lukter det framtid?

Archive for the ‘Uncategorized’ Category

Arbeidet med alt materialet fra Lukter det framtid fortsetter. Flickr-fotografiene har nå fått egennavn, pluss at de har blitt geotagget. Å bli geotagget betyr at de har blitt kartfestet, slik at man nå kan ‘cruise’ seg gjennom samlingene våre via flickr-kartet over Buskerud. Det er en artig måte å bli kjent med både buskerud-geografi og -bibliotek på! Gå til kartsiden vår på flickr HER!

Som et resultat av Lukter det framtid og samarbeidet vårt med Kunsthøgskolen i Bergen, planlegger vi nå konferansen ROMLING her i Drammen 14. – 15. oktober. Vi ønsker å sette fokus på bibliotekrommet i både konkret og utvidet forstand. Det er sendt ut en rekke henvendelser til potensielle deltakere, og noen er allerede i boks. Blant disse finner vi den danske biblioteksforskeren Henrik Jochumsen og Erling Dokk Holm fra Arkitektur- og designhøgskolen. Her er en foreløpig flyer med noen av dem som kommer. Følg med utover sommeren og høsten etter hvert som programmet spikres!

Har framtidslukta blitt ‘airborne’? I alle fall er store deler av siste nummer av Bok og Bibliotek (3/2010) dedikert lukten av framtid. Blant intervjuene er prosjektleder Petter von Krogh om Lukter det framtid, Sølvi Tellefsen om Drammensbiblioteket, Liv Sæteren om Nye Deichman og mange flere. Hele nummeret er lagt ut på nett HER. God fornøyelse!

Under bibliotekdagene i Buskerud var deltagerne vitne til et spennende møte mellom to sentrale personer i den norske og danske bibliotekverdenen. Dette har så definitivt med både den umiddelbare og den mer uoverskuelige framtid å gjøre, så vi må ha det med her på Lukter det framtid-bloggen. Samtalen fant sted etter at Skarstein og Jochumsen hadde holdt hvert sitt foredrag. Fylkesbiblioteksjef Trond Minken ledet samtalen som fant sted etterpå.

Vigdis Moe Skarstein og Henrik Jochumsen from buskfyb on Vimeo.

Bibliotekdagene i Buskerud 2010 ble arrangert på Holmsbu i Hurum kommune 8.- 9. juni. Dagene startet med et foredrag om Lukter det framtid. Hva fant vi? hadde vi kalt foredraget. Dette er en foreløpig passende tittel. Det er under en uke siden vi var ferdig med samtlige bibliotekbesøk – det vil si at vi nå har besøkt alle 21 kommunene i Buskerud. Foredraget om Lukter det framtid inneholder både informasjon om hvordan vi har kjørt prosjektet, erfaringer vi har gjort oss, likhetstrekk vi fant, og om veien videre. …Og Stig Elvis dro en parallell til filmen Salmer fra kjøkkenet….

Kort bildepresentasjon av webframsidene i Buskerud:

Om polske distriktsbibliotek
De regionale bibliotekene i Polen er veldig annerledes organisert enn f.eks fylkesbibliotekene i Buskerud, og det er derfor mange erfaringer de sitter med som vi ikke direkte kjenner oss igjen i. Oppdraget deres er et nokså annet enn det vi som fylkesbibliotek skal utføre. Man kan hevde at distriktsbibliotekene i Polen fungerer mer som regionale nasjonalbibliotek enn som fylkesbibliotek slik vi kjenner det fra Norge. Likevel er det mange paralleller når det kommer til utfordringer vi har foran oss.

SWOT-analyse
Vi lærte også inngående om bruk av SWOT-metoden, noe som inspirerte oss til videre benyttelse av denne tilnærminga til materialet fra Lukter det framtid. Når det kommer til stykket er det å arbeide solid med den metoden man har valgt som er viktig, for da blir det garantert godt utbytte av den.

På grunnlag av en del forarbeid som distriktsbibliotekene hadde gjort siden forrige samling i Warszawa ble det gjennomført en omfattende SWOT-analyse av distriktsbibliotekene fra Gdansk (skiller seg ut, etterom de har ansvar for 30 lokale bibliotek under seg), Warszawa, Bialystok og Lublin. Hvert bibliotek stilte med tre representanter som arbeidet med eget bibliotek i analysen.

Her følger de styrkene, svakhetene, mulighetene og truslene de kom frem til:

Strengths:

Lublin: Samlinga, har lt for sin region, lokalisering midt i byen, vørt samme sted i over 100 år, så alle veit hvor biblioteket er, gode åpningstider, biblioteket er et sted det skjer masse som opplesinger, utstillinger, møter, osv., god integrering av ny (2007) og gammel bygning, ;Medlem av et biblioteknettverk, de er koblet til universitetsbiblioteket i Lublin, de ansatte, variert alderssammensetning, har sin egen bokhandel, mange bibliotek kan bestille bøker fra denne bokhandelen, noen foreninger holder til i biblioteket (bl.a en litteraturklubb som har bestått siden 1927), god kontakt med media, ca. 300 artikler (i nasjonale og lokale aviser) om biblioteket hvert år!, tilbyr utdanningsmessige (for alle ulike aldersgrupper) og kulturelle tjenester, to gallerier i biblioteket på 200m2 hver seg, Dette skaper også inntekter til biblioteket,

Bialystok: Lokasjon, samling med unike bøker fra regionen, tegneseriebøker, informasjonssenter for regionen, de ansatte er høyt og vel kvalifiserte i jobbene sine, promotering av biblioteket og samlingene, de har godt forhold til lokale medier, åpningstider 10-20 og 10-15 i helgen

Warszawa: Lokaliseringa midt i byen, nærkontakten med brukerne, atmosfæren som denne kontakten skaper, åpningstider i helger kvelder og morgen, samlinga, spesialavdeling for barne- og ungdomslitteratur, egen avdeling for litteraturkritikk, unike arkivsamlinger, de ansatte, samling av viktige bøker som stadig fylles på, Får tak i bøker veldig kjapt etter boka er utgitt, har fine konferanserom med bra utstyr som genererer inntekter ved utleie.

Gdansk: Universell samling og tilbud, bredt utvalg tilbud, tilgangen til samlingene, infomasjon, regionale og generelle tilbud, mye kulturell og utdanningsrelatert aktivitet i biblioteket, har ungt og velutdanna ansatte, innovative, unge til sinns, mye ideer, og de pusher bra på utvikling, dette gjør de eldre ansatte dynamiske, Lokalisering, Partnerkontakt med andre kommunale bibliotek i Gdansk, de møtes på konferanser, besøker hverandre, tett kontakt, godt forhold til kulturinstitusjonene i Gdansk

Weaknesses:

Gdansk: De er kobla til mange andre bibliotek (30) i byen-rotete administrativt-dårlig struktur, har ingen kunnskap om åssen bruke ny teknologi (de har utstyret), kjøper ikke nye bøker og medier, Image – de har ingen felles profil med de lokale bibliotekene som kan selge dem, Ingen kunnskap om markedet og brukernes ønsker og behov-markedsundersøkelse i regionen kunne vært interessant, arkitektoniske barrierer – mange av de små bibliotekene er putta inn i lokaler som er laget for annen virksomhet, kontakten med media er nesten ikke-eksisterende

Lublin: trenger mer plass for alle aktivitetene de ønsker å gjennomføre, de har for få aktiviteter for barn, dårlig tilgang på å skaffe bøker, medialaben må utvikles, alle avdelingene er ikke «on the same page», tror deres arbeid er mer verdt enn kollegene i andre avdelinger sitt,

Bialystok: Lite penger til investeringer, ingen ekstra midler utover budsjettet, bygningen har ingen lagringsplass eller plass til arkiv/depot o.l., ingen universell utforming, de fleste lånerne er eldre og snakker bare polsk, Ny teknologi er de dårlige på , biblioteksystemet er dårlig

Warszawa: Gammel bygning som ikke kan endres mye, veldig liten plass til internettmaskinbruk – ikke alle får nyte av tilbudet, ingen kafé-bare automater-ikke noe sted å sitte, Digitalisering-dette går for sakte, dårlige parkeringsmuligheter

Opportunities:

Lublin: Åpne et bokhistorisk museum, Det bygges et universitet foran dem-masse nye lånere og brukere, utvikler et digitalt bibliotek som skal bli bra, Unge ansatte er en flott mulighet med sine nye ideer,

Gdansk: endre på samlingsstrukturen – hvilke skal vi beholde, og hvilke skal vi kassere, og hvordan beholde dem og hvor?, Ekspandere tjenestene til mye mer enn bare å låne bøker, som møteplass, Public Relations, Image og mediakontakt er en mulighet, internett og digitaliseringsprosessen kan gi masse nye tilbud, finne ut mer om folks behov og ønsker og tilpasse tjenestene deretter, Få brukerne til å endre oppfattelsen av hva en bibliotekar er, vi må keep up med hva brukerne trenger!

Bialystok: digitalisering er i gang – mye interesse her blant brukerne, de blir stadig mer kompetente, oker kompetanse,

Warszawa: Fornying av biblioteket- ser fornying av biblioteket som en mulighet ikke en trussel, folka som bruker biblioteket er en mulighet i seg selv, universitetsbiblioteket er en nær samarbeidspartner, bygge en long-term stratgy som også inneholder å bygge et e-library, de kan bygge et mediasenter

Threats:

Lublin: Budsjett/finansiering, men de forsøker å unngå å vise dette for brukerne, Nye medier, folks interesse for biblioteket, store forskjeller mellom alle brukerne – vanskelig å sy sammen tilbud for alle,

Gdansk: andre informasjonstilbydere, finansiering, det er myndighetene som styrer pengesekken, ikke oss, Å tenke på bibliotekar som en profesjon er en trussel, det er ikke noe en kan trenes i å bli, lave lønninger er demotiverende, interessen i samfunnet for bibliotek, noen smalinger er gamle og bør ut av bilioteket, prioriteringene som lokale myndigheter gjør, der biblioteket alltid blir nedprioritert, åpningstidene, ikke råd til gode ideer,

Bialystok: stabilt budsjett som ikke tillater utfordring, men som lar deg jobbe fokusert om ikke annet, mindre interesse rundt fysiske bøker,

Warszawa: Universitetsbibliotekene, dårligere økonomi-færre midler til investering, alderen på de ansatte er høy- prosentandelen er lav for unge, unge mennesker søker seg ikke til bibliotekene, et elibrary er både en mulighet, men også en trussel, fordi det krever veldig mye, og det mangler ennå nok kompetanse blant de ansatte i biblioteket til å kunne videreføre en slik satsing

Om man sammenligner dette resultatet med det som vi kom fram til da vi kjørte en «lyn-SWOT» med biblioteksjefene på bibliotekledekonferansen i Buskerud 2009 ser vi at det definitivt finnes likheter innafor alle de fire områdene. Utfordringer knyttet til personalsammensetning hva angår kjønn og alder, hvordan nye medier krever stadig kompetanseutvikling, økonomiske rammebetingelser som ikke er helt slik man ønsker seg osv. De var forøvrig interessant å høre hvordan våre polske kolleger i stor grad ser andre biblitoek som konkurrenter, mens man i Norge nok har et mer helhetlig syn på biblioteksektorens tilbud til publikum.

Lukter det framtid handler ikke om å fjerne boka fra biblioteket. Men det står altfor mange bøker ute i norske bibliotekhyller. Statistikk for omløpstall (hvor hyppig et medium lånes ut) forteller oss hvorvidt 900 bøker pr. 10 kvm kan forsvares.

Det kan heller ikke ignoreres at bokutlånet er på vei ned, mens utlån av andre medier som t.d. film og lyd er på vei opp. Også er det e-boka, da. Amazons lesebrett «Kindle» har vært en udiskutabel suksess, og det samme har Apple Ipad blitt. –Folks medievaner er og forblir i endring, og det er viktig at vi utfordrer forestillingen om hva et bibliotek er for noe. Biblioteksbegrepet trenger en oppgradering.

Norske bibliotek må forstå interørdesign. Vi må forstå arkitektur. Gjennom samarbeidet med KHiB ønsker vi å styrke vår kompetanse om areal- og materialbruk. Hvorfor plasserer vi hyllene foran panoramavinduene? Hva slags signal sender en 10 meter lang skranke til publikum? Hvor mye skade kan et gulvbelegg gjøre på et ellers tiltalende bibliotekrom? Og hva ligger i begrepet tiltalende?

Biblioteket er stedet for alle, og dette er ikke tomme ord eller vasne vyer. – På Norsk bibliotekforening (NBF) sin side om bibliotekets samfunnsoppdrag står blant annet;

Bibliotekansatte har også behov for å forstå hvordan arkitekter og interiørarkitekter tenker, samt vite mer om metoder og fagspråk. Vi må vite noe om krav til belysning, hvordan fargevalg påvirker brukerne etc for å kunne delta i fruktbare dialoger med fagpersonene.

Det handler om at vi må forstå og analysere bibliotekrommet for å kunne mer om hvilke signaler rommet gir. Og om å dele inn rommet etter ulike behov.Når fotballspillere kan lære seg sonetenkning kan bibliotekfolk det også.

Det vil bli svært interessant å se de ulike resultatene som studentene kommer frem til for bibliotek med ulike forutsetninger. De store tanker om framtidas bibliotek tenkes stadig, og de settes innimellom ut i livet også. Eksempler på dette finner vi bl.a i Delft i Nederland, Hjørring i Danmark og i arbeidet med Nye Deichman i Oslo.

Noe man sjeldnere ser er at slike ideer kobles til mer allmenne og faktisk eksisterende forhold, som for eksempel de man finner i kommunene i Buskerud. Alle norske kommuner har et bibliotektilbud. I Buskerud er det 21 kommuner, der Flå er den minste med 1.000 innbyggere, og Drammen den største med ca. 60.000 innbyggere. Det finnes rike kraftkommuner og det finnes kommuner på ROBEK-lista. Buskeruds kommuner kan sies å utgjøre et tverrsnitt av den type kommuner vi finner i resten av landet også, med unntak av de største byene.

Dette er med på å gjøre samarbeidet mellom Buskerud fylkesbibliotek og Kunsthøgskolen til et prosjekt med potensielt meget stor overføringsverdi, både nasjonalt, men også enda videre. Resultatene vil være matnyttige både for bibliotek som ønsker praktisk input fra andre fagmiljøer, og for studenter som for alvor kan koble sin design til samfunnet rundt seg. I utformingen av framtidas bibliotek er man nødt til å tenke nytt, og trolig kan dette samarbeidsprosjektet fungere som et eksempel på kommende utfordringer for morgendagens designere.

VISUELL KOMMUNIKASJON:

Sakset fra KhiBs hjemmeside:

«Bachelorstudiet i visuell kommunikasjon skal gi en grunnleggende innføring i å kommunisere visuelt gjennom skrift og bilder – i trykte og skjermbaserte medier, også for interaktive og bevegelige løsninger. Studiet skal utdanne designere som tenker helhetlig og som med mot, innlevelse og innsikt utvikler funksjonelle og formsterke løsninger for en verden i forandring. For å kunne designe for et samfunn og en teknologi i rask utvikling, oppmuntres studentene til en kreativ, nytenkende og kritisk tilnærming til utøvelsen av faget.»

Kommunikasjon. Kommunikasjon er elementært i informasjonssamfunnet. Og kommunikasjon er helt sentralt for et bibliotekstilbud som stadig skal tilpasses samfunnet rundt seg. Biblioteket har mye å gå på når det gjelder å markedsføre tilbudet sitt, og ikke minst hvordan markedsføringen gjøres. Det er også en stor utfordring for de mindre bibliotekene å få ta del i en utvikling på dette området. Derfor ønsker fylkesbiblioteket at det fokuseres på markedsføring og konseptutvikling som går lengre enn ett enkelt bibliotek. Hvordan kan et fylkes bibliotekstilbud promoveres? Eller hvorfor ikke tenke nasjonalt? Bibliotekene opererer i kjernen av informasjonsrevolusjonen, vi skal tilgjengeliggjøre, forvalte og formidle kunnskap. Alle bibliotek er tuftet på den samme grunnidéen, vi konkurrerer ikke, vi skal gi alle et like godt tilbud. Dermed kjennes det logisk at studentene ved Visuell kommunikasjon i større grad enn Interiørdesignerne opererer på et mer overordnet nivå.

Gjennom samtaler med biblioteksjefene i Buskerud og alt det innsamlede materialet i Lukter det framtid er ønsket om bistand når det gjelder å tenke helhetlig og konseptuelt tydelig.

For fylkesbiblioteket blir det svært nyttig å komme tett innpå studentenes arbeidsprosesser. Kjennskap til hvordan man arbeider med konseptutvikling og kreative prosesser vil hjelpe oss når vi skal ta veivalg for framtida.

Idag hadde fylkesbiblioteket besøk fra utviklingsavdelinga i Buskerud fylkeskommune. Som utviklingsaktør for hele fylket ønsker vi å høste erfaringer fra andre folk og fagfelt som har gjort arbeid som kan ha overføringsverdi for det vi driver med. For Lukter det framtid sin del er reiselivssatsinga i Buskerud, representert v/ Bente Bjerknes, teamleder for kulturnæringer og reiseliv i Buskerud fylkeskommune (BFK), veldig interessant. Dette fordi de har arbeidet innenfor samme geografiske område og de samme regionene som oss, de har lykkes i en bred samling av både offentlige og private aktører rundt ei felles satsing, og de har et stort erfaringsgrunnlag fra de siste  åtte årene. Her følger et notat fra møtet:
ReRapport – Se mot fremtiden 2010 – 2016 med undersøkelser og scenarier

NOTAT:

Fylkesbiblioteksjef Trond Minken informerte kort innledningsvis:

•    Omforent strategi for biblioteka i Buskerud til fylkeskommunens handlingsprogram vil bli aktuelt
•    Vi kan ikke tre en strategi eller framgangsmåte ned over huene på folkebiblioteka, vi må inspirere dem til å ønske å bli med
•    Bente Bjerknes har gjennom sitt arbeid med reiselivsplan for Buskerud mange nyttige erfaringer som har overføringsverdi for det arbeidet som fylkesbiblioteket skal i gang med, og allerede ER i gang med i Lukter det framtid.

Bjerknes informerte litt om Buskerud fylkeskommunes utviklingsavdeling:
Utviklingsavdelinga: Kulturliv og reiseliv er to av 6 hovedsatsingsområder, og prioriteres derfor sterkt. Bjerknes er  teamleder for kulturnæringer og reiseliv. Reiselivsutdannet og ansatt i BFK siden 2002.
Reiselivssatsinga i Buskerud  er noe BFK bare er en av mange partnere i. Kommunene, organisasjoner, NHO reiseliv, reiselivsbedrifter, sponsorer, vegvesen, Innovasjon Norge, Aetat osv. er også partnere i prosjektet.
Dvs: Denne satsinga er i krysningspunktet offentlig/privat.
De ting som kan gjøres på ett av disse områdene gjøres nettopp der.
Det var viktig for reiselivssatsinga at de reiste ut av fylkeshuset for å møte partnerne, BFK er bare en liten brikke, men innehar en viktig rolle som koordinator .
-Planverktøy: utforme  en ny strategi som ble politisk vedtatt, dette skapte troverdighet, soliditet og dernest virkemidler (les: penger) inn.
Etter fire år, i 2008, ble det gitt klarsignal om å utarbeide en ny plan, denne gangen som en regional delplan, dvs. sanksjonerende og lovpålagt.  Den første (2004-2008) var kun veiledende.

Suksessfaktorer for reiselivssatsinga:

• Har jobba nedenfra og opp
• Ut å møte folk – det er på den måten man skaper eierskap til prosjektet – viktig at folk får være med å spille inn og blir hørt før det etableres nye strategier
• Det ble satt ned styringsgruppe for utvikling av nye strategier – næringsaktører, politikere med her – næringslivets folk fikk flertallet i gruppa .
• Håndplukka personer mer enn å velge på verv og demokratiske prinsipper. Kreativitet og stå-på vilje som kriterium for deltakelse. Inkludér i gruppa  de som er mest kritiske/konstruktive. Kritikk er mye lettere å håndtere som del av prosessen enn etter endt prosess.
• Styringsgruppa bør være stor nok slik at prosessen får legitimitet i de nødvendige miljøene.

Arbeidsgruppa har vært Bente + en til fra Innovasjon Norge. Disse har : bestilt  utredninger, produsert dokumentasjon. Har møttes i alle fall annahver uke
Politikerne i styringsgruppa har fungert litt som lytteposter, samt har sondert om ting er gangbart politisk osv. De blirgjerne også  ambassadører for prosjektet inn i det politiske landskapet.

Framgangsmåte fra skrætsj (2002) av:
1.    Gjennomgang av alle kommuneplaner inkl. arealdelen -
2.    Bestemte seg for IKKE å ha med arealdel i reiselivsplanen
3.    Gikk gjennom næringslivet sine strategidokumenter, og fant at de ofte dreide seg om enkeltprosjekt eller markedsretta tiltak. Lite helhetlige.

Fant ut at det mangla mye dokumentasjon i kommuneplanene, at reiselivet sjelden var helhetlige, og at det i forsvinnende liten grad har vært samarbeid mellom næring og offentlige på reiseliv. Her er det reiselivssatsinga kom inn og begynte å arbeide.
Gikk derfor videre med å organisere fem (en i hver kommuneregion) samlinger.  Benyttet seg av scenarier, utarbeidet i samarbeid med Telemarksforsking. Brukte bevisst litt karikerte scenarier – disse ligger på nettsidene til BFK! – http://bfk.no/getfile.aspx/document/epcx_id/3700/epdd_id/3082
Disse ga ganske like innspill, mange som så de samme utfordringene for fremtida:

Tre hovedutfordringer ble meislet ut på grunnlag av resultatet fra samlingene:
•    Bærekraftig utvikling – åssen bli mer bærekraftig
•    Markedet – nye medier, ny markedsføring, internasjonal kompetanse, kundene krever mer skreddersying
•    Kompetanse – reiselivet er ei næring som er utskjelt, har dårlig rykte, få kompetente medarbeidere, ikke attraktive for investorer, rekruttering vankelig

Ett hovedmål med åtte delmål med tilhørende strategiske forklaringer.  Dette ble satt ut på høring og politisk vedtatt i 2009.
Oktober 2009: storsamling der det ble samlet 120 folk fra politikk, næring, administrasjon, der det ble fokusert på satsingsområdene med det mål for øyet å få ned et planutkast. Dette ble gjort, og man la enormt stor vekt på at alle tenkelige interessenter skulle få denne under høringa.
Det at dette dokumentet ble sendt ut på høring er enormt viktig! Skaper oppmerksomhet, kjennskap osv. pluss at de aller fleste innspill fikk plass i revidert plan.

Når ting forankres i styringsgruppa med alle sine vektige deltakere lettes arbeidet når ting skal settes ut i livet lokalt.
Man må ha forutsigbare økonomiske forutsetninger for å oppnå den helt nødvendige kvaliteten. Det er kvalitet som sørger for at man lykkes.
Sertifisering av ymse slag kan være en vei å gå. Komme inn i etablerte systemer! Dette bærer bud om kvalitet og er noe mange ser etter.
Ofte må man tenke nasjonalt  – man skal få til endring av lovverk t.d. – regionalt med forankring i planverk, og kommunalt på samme måte.
Dersom bibliotekene kan omsettes til opplevelser som lokker tilreisende er det per definisjon også interessant for aktørene i markedet.  Lykkes man med dette er veien åpen for at bibliotek kan inkorporeres i planverk, strategier og lignende for reiselivssatsinger videre.

Buskerud fylkesbibliotek sitt prosjekt Lukter det framtid og Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) inngår samarbeid. Dermed har vi en rekke designere og konseptutviklere med oss på prosjektlaget. Samtlige masterstudenter på linjene Visuell kommunikasjon og Interiørdesign ved KHiB skal arbeide med bibliotek og framtida som tema i sitt fellesprosjekt 2010 og 2011. Kunsthøgskolen kommer til å få arbeide helt fritt, men med mulighet for stadig reality-check vha. bloggen lukterdetframtid.org, som inneholder mer og mer materiale fra våre besøk hos samtlige 21 bibliotek i Buskerud i 2009 og 2010 (16 unnagjort, 5 igjen).

Som den oppvakte leser forstår, kommer resultatet av samarbeidet til å være av interesse for mange flere enn bare oss i Buskerud, ettersom kunststudentene vil operere mer konseptuelt og fra et helt annet ståsted enn det man tradisjonelt er vant til i bibliotekverdenen. Nå er vi selvfølgelig kjent med at det i nevnte ‘verden’ eksisterer veldig mye spennende og utradisjonelt tankegods for tida, både i inn- og utland. Men vi er sikre på at det KHiB-studentene kommer frem til vil være kjærkomne innspill til det etterhvert noe utvanna begrepet “Framtidas bibliotek”. Dette fordi kildematerialet fra Lukter det framtid ligger til grunn for samarbeidet.

I tillegg til de konkrete resultatene som studentene nødvendigvis må komme frem til ettersom dette går inn som en del av masterstudiet deres, vil vi forsøke å legge opp til minst én happening på Drammensbiblioteket der man kan komme nærmere inn i studentenes arbeidsprosesser, samt kunne få med seg forelesere som er relevante for folk i både kunst- og bibliotekleiren.

Buskerud er et fylke med store kommuner og små kommuner, med store bibliotek og med små bibliotek. Om man ser de 21 bibliotekene i fylket under ett kan man kanskje si at de utgjør et tverrsnitt av “Det Norske Biblioteket”. Dersom vi sier at Buskerudbibliotekene samlet utgjør et tverrsnitt av alle norske bibliotek, så sitter vi her med informasjon som vi håper kan brukes av KHiB-studentene til å komme frem til verdifulle resultater.

Det er nokså sannsynlig at bibliotekene i fylket kan deles inn i noen kategorier som er bestemt av størrelse, utfordringer, hvor modernisert de er osv. La oss si at vi ender opp med 3-4 kategorier. Disse kategoriene antar vi altså at også gjelder for hele landet, og dermed også for større deler av norden. Overføringsverdien er altså stor.
Tanken er at når KHiB-studentene går i gang med å jobbe med Framtidas bibliotek ikke er helt uten rot i nåtida. Altså at man ser på hvilke pro’s og con’s som ligger innen hver kategori og tar utgangspunkt i disse idet man slipper visjonene løs. – Og de skal slippes løs!
Altså vil vi kunne sitte igjen med en mengde verdifullt tankegods med utspring i noen faste, eksisterende verdier, dvs.kategoriene.

Det er mange områder som må utvikles i dagens bibliotek, både det virtuelle og det fysiske tilbudet må uomtvistelig gjennom en endring. Med drahjelp fra morgendagens designere vil utgangspunktet for utvikling være det aller beste!

Ps. Neste steg i prosessen er et møte hos KHiB fredag 23.04, der vi sammen skal meisle ut retningen videre. Vi er selvfølgelig åpne for innspill som vi kan ta med oss til dette møtet, så nøl ikke dersom denne bloggposten ga deg noen ideer eller assosiasjoner du kan tenke deg å dele med oss!

Nytt fotoalbum fra bibliotekene i Buskerud lagt ut på Flickr: Webframsider i Buskerud.

Gjennom alle våre møter med bibliotekfolk rundt i Buskerud veit vi at det er mange som skulle ønske at de hadde et bedre nettilbud enn hva tilfellet er i dag. Om man ser på alle de 21 bibliotekenes web-framsider samlet slik som her, er det lett å se at dette er et område som bør prioriteres fremover. Mange av bibliotekene møter nærmest veggen hos rigide kommune-kolleger som mener at biblioteket ikke har noe med å presentere seg annerledes enn en hvilken som helst annen under-avdeling eller informasjonsside i kommunen. De aller fleste kjenner på at tiden ikke strekker til til å holde nettsidene oppdaterte. Dette handler ofte om at man opererer med håpløst utdaterte publiseringsløsninger.
Webløsninger er et område som fylkesbiblioteket nå er helt sikre på at vi vil komme med et tilbud til bibliotekene på. Som en utviklingsaktør for bibliotekene i fylket ser vi det som helt naturlig at vi legger til rette for at de bibliotekansatte i hver kommune skal slippe å lære seg mer enn ytterst nødvendig hva web-publisering angår. I alle fall for de som ønsker å ha hovedfokus på innhold og ikke form. Vi lover likevel at det blir rom for lokale tilpasninger, og vi lover at de som ønsker å benytte seg av dette tilbudet fra fylkesbiblioteket skal få den nødvendige opplæringen og oppfølgingen som trengs. – Så gled dere, bibliotekfolk i Buskerud, til høsten får dere muligheten til å forbedre utseendet deres på web om dere ønsker det!